 |
Rødnende parasollsopp - Chlorophyllum rhacodes
.| Navn | Rødnende parasollsopp |
| Latinsk navn | Chlorophyllum rhacodes |
| Familie | Chlorophyllum |
| Sporefarge | Hvit |
| Type råte | Hvitråtesopp |
Generelt om rødnende parasollsopp
Vokser på granstrø og finnes typisk på maurtuer. Chlorophyllum molybdites er gifitg men finnes enda ikke i Norge. Den har grønne sporer men er ellers svært lik rødnende parasollsopp. Den er mindre og har langt kortere stilk enn stor parasollsopp.Rødnende parasollsopp går for å være mindre egnet som matsopp en stor parasollsopp. Men det er stor forskjell på smak med mange variteter. Man kan eksempelvis komme over sopp med veldig nøtteaktig smak og sopp med veldig flat smak. Valg av varitet blir derfor veldig viktig.
Hvordan dyrke rødnende parasollsopp?
Rødnende parasollsopp elsker gressavfall, organiske jorddekker og komposthauger der den kan danne store mengder sopp.Rødnende parasollsopp kan dyrkes på svært ulike måter. Den kan eksempelvis lages på et felt av 10 cm tykt lag av tre- og sagflis som innpodes med sagflis-/barnål- eller pappgyte, ca 250 gram gyte pr. kvadratmeter. Pappgyte av rødnende parasollsopp kan lages av stilkbaser. Feltet lages eksempelvis oppå gressplen og flis må være såpass grov at plengresset klarer å vokse gjennom. Gresset kuttes flere ganger hver sesong. Følgende sesonger så spes feltet på med litt flis rundt St. Hans for å holde det gående. Man kan etterhvert raskt utvide til mange felt med stilkgyte fra dette første feltet. Rødnende parasollsopp har et mye tynnere mycelnettverk enn stor parasollsopp når de vokser på barstrø, gyte som vokser på flis eller kompost blir oftere tykkere og mer egnet til å dele videre.
Man kan også lage et rent felt av gressavklipp. Man kan ha et lag på ikke mer enn 5 cm gress. 250 gram gyte pr kvadratmeter oppå dette laget og et nytt lag med gressavklipp. For tykt lag vil føre til at anaerobe bakterier kan ødelegge feltet.
Rødnende parasollsopp kan også dyrkes på maurtuer. Maur bygger maurtuer av barnåler, plantestrå og treavfall. Maur dyrker parasollsopp mycelium som fungerer som vertsskap for fordelaktige bakterier. Disse bakteriene fungerer som antibiotika mot ødeleggende mikroparasittsopper (Escovopis). I tillegg mater maurene larvene sine med parasollsopp mycel. Noen måneder etter inpoding infiseres maurtua av et hvitt mycelnettverk. Soppfrukter dannes etter ett eller to år. Hvis maurene forlater tua kan soppflushet bli ganske omfattende. Maur sprer mycelet og tar det med til andre maurtuer hvor de dyrker det videre. Innpoding er veldig lett, barnålegyte spres oppe på tua, maurene drar velvillig gyte ned i tua. Maurtua brytes ganske raskt ned på denne måten, slik at maurkoloniene flytter seg og på den måten mye raskere rydder opp skogbunnen. Den får fart på resirkulering der den normalt foregår ganske sakte, og kunne ikke gjort det uten maurenes hjelp.
Fruktdannelsen skjer typisk når temperatursvingningene beveger seg mellom 5 og 15 grader celsius på høsten. Opptrer ofte regelmessig innen samme 14 dagersperiode på høsten. Ved Oslofjorden er dette ofte i oktober måned.